Bakgrunn:
Navnet wiki kommer fra Hawaii, hvor den vanligste bruken av ordet kan relateres til adjektivet wiki wiki som på norsk vil kunne erstattes med adjektivene: fort, rask, hurtig eller hastig [[http://wehewehe.org/cgi-bin/hdict?e=q-0hdict--00-0-0--010---4
den--0-000lpm--1en-Zz-1---Zz-1-home-wiki--00031-0000escapewin-00&a=q&d=D21021(Hawaiisk ordbok)]].
Begrepets opphavsmann Ward Cunningham lanserte både ordet og den første webtjeneren ved bruk av programmeringskoden Perl.Wiki som terminologisk uttrykk relateres ofte til programvarer som støtter kollaborative arbeidsformer.Wiki brukes også som betegnelse på programvarer som på en enkel måte kan tillate brukere å legge til, endre og oppdatere innhold. Alt man trenger er en nettleser. Den meste kjente wiki er nok nettleksikonet Wikipedia. Grensesnittet på en wiki kan kanskje beskrives som en hybrid av det tradisjonelle word dokumentet og en nettside, men fokuserer i større grad på innhold enn layout, samtidig som den minner litt om en CMS. Brukere kan fritt redigere innhold om administrator tillater det.
Tekstene oppstår da i kollaborasjon, og redigeres av kollektivet (screencast som viser eksempel). Om ikke administrator tillater andre redigeringsfunksjon, så er den kanskje vedkommendes personlige læringsrom. Om man velger å la bare enkelte ha redigeringstilgang, så kan den i tillegg brukes for å organisere læringsrom (CMS). På den måten kan den være et nyttig verktøy ? og kanskje spesielt i undervisningssammenheng. La oss se nærmere på hva en wiki er.
Beskrivelse av verktøy:
Wiki er et personlig publiseringsverktøy, eller web 2.0 verktøy som de også kalles. Klengenavnet web 2.0 er en betegnelse som brukes for applikasjoner på internett, hvor brukeren har rolle som både konsument og produsent. Web 1.0, er det internett vi tradisjonelt kjenner fra 90-tallet, hvor brukeren kun opererte som konsument.Alle kan opprette en wiki og tjenesten er oftest gratis (innebærer noen ganger reklame) for grunnskolebruk. Brukeren av en wiki kan velge om han/hun vil registrere seg. Som registrert bruker får man administratorstatus og kan opprette og slette rom (spaces). Som administrator må man ta stilling til flere detaljerte innstillinger, for eksempel om man vil gjøre rommet til et gruppe- eller offentlig rom, hvor alle brukere fritt kan redigere innhold. I tillegg kan man også - som registrert bruker - invitere medlemmer og opprette personlig wiki, eller gruppewiki. Ved å dele ut brukernavn og passord til spesielle medlemmer får de utenforstående dermed kun tilskuerstatus. På denne måten kan grupper samarbeide om prosjekter uten at andre har tilgang.Html-sidene i en wiki har som oftest en meny bestående av: artikkel (for tekstlig innhold), diskusjonsforum (hvor innleggene kan diskuteres), redigeringsfunksjon/editor (hvor man legger til og redigerer innhold), samt sider for innstilling av detaljer. Dette kan for eksempel være å velge forskjellige lisenstyper i henhold til GNU: Free Documentation License (frihet til å kopiere og distribuere innhold), eller være å bestemme hvem som skal inviteres som medlemmer. Og til sist, men ikke minst: Historikk (registrering på forespørsel) som gjør det mulig å spore og å sammenligne redigerte innlegg.
Teoretisk del:
I sosiokulturell læringsteori er språket, artefakter og kommunikasjon sentrale aspekter ved læring. Jon Hoem tar opp 9 forskjellige kommunikasjonsmønstre i sin artikkel: Dramaturgi i distribuert læring. Han fokuserer på at våre valg av tekniske løsninger påvirker læringsomgivelsene og at disse igjen fører til stimulering av ulike former for kunnskapsutvikling.Kilde: http://www.infodesign.no/artikler/LMS_vs_PP_v10.pdf
Dialog er når hver enkelt bruker kan produsere og distribuere informasjon, og hvor forutsetningene for deltakelse er like og flyter fritt. Eksempler på dialog er asynkrone og synkrone kommunikasjonskanaler som for eksempel chat, kommentarfunksjoner og e-post. En wiki har som oftest en forumfunksjon hvor læringsrommet kan begrenses til elev ? lærer aktivitet, men hvor alle andre blir tilskuere.Kommentering: Er når informasjonen produseres kollektivt. I en wiki?s sammenheng innebærer det at brukerne får rettigheter, slik at de kan være med å produsere og kan være med å kommentere ? gi respons via kommentarfunksjoner via tipsing osv. Lærer som administrator kan for eksempel rettlede elevene i prosessen, og kan velge innstillinger som forhindrer andre å kommentere innhold. Men man kan ikke forhindre andre i å koble seg opp mot innholdet, og på den måten kan kommenteres fritt i andre forum.
Syndikering er nært knyttet til deling, og er tekniske løsninger (som for eksempel.RSS-teknologi) som har oppstått i emergent delingskultur, og praksisen i slike løsninger er altså en motsetning til kommersielle aktører (for eksempel LMS). Wiki er en løsning som støtter syndikeringsteknologi.
Deling karakteriseres som: informasjon produsert av enkeltindivider via kollektive formidlingsformer - og av ikke kommersiell art. Deling er nært knyttet til kulturelle faktorer, til forskjell fra kollaborasjon og syndikering som er mer knyttet til tekniske forutsetninger. I den norske kulturen er kanskje Janteloven den største hindring, men også kampen om å lykkes og Survival of the fittest er kulturelle barrierer for denne kommunikasjonsformen. En måte å komme barrierene til livs på, er å ta aktivt del i de kommunikasjonsmønstre som dyrker deling, som for eksempel en wiki, hvor innhold er i fokus (ikke person) og hvor deltakere er aktive produsenter ? for en mottakergruppe!
Kollaborasjon er når innholdet produseres kollektivt og distribusjonen kontrolleres av brukerne. Utformingen av informasjonen er kollektiv. Kollaborasjon er enklest å gjennomføre der hvor fysiske bindinger opphører mellom informasjon og det mediet som brukes til lagring og formidling. Det forutsettes også at alle deltakerne til en hver tid også kan endre innhold. Metaforen for kollaborasjon er collage, og wiki er et eksempel på et digitalt produkt av kollaborasjon hvor teksten er produktet, og innholdet i den det interessante ? ikke så mye hvem som står bak innholdet og teksten. Problemet i forhold til kollektive tekster er ofte at individuelle vurderinger kan bli vanskelig. I en wiki derimot løses dette problemet med loggføringsfunksjonen av innlegg.
Emergens forutsetter flere kommunikasjonsmønstre samtidig (og er avhengig av en infrastruktur - kollektiv intelligens - hvor de kan realiseres) hvor både produksjon og distribusjon av informasjon er kollektive prosesser. Det uforutsigbare, mangel på kontroll, normer og formelle lovverk er beskrivende elementer i kommunikasjonsmønsterets indre prosesser. Emergens er overflødighetsproduktet som oppstår av kommunikasjonsmønstrene deling og kollaborasjon ? f.eks. et nytt produkt, en ny løsning eller et nytt handlingsmønster som fører til en stigning av den samlende kollektive kunnskap. I læringsprosessen vil kanskje også de tradisjonelle kommunikasjonsmønstrene overføring, registrering og konsultasjon kunne være en del av læringsprosessen ? avhengig av målet for undervisningen. For eksempel vil overføring i form av bruksanvisninger knyttet til IKT ferdigheter (lagring av filer, innføring i programmer etc.), og registrering (lærer kan gi tester), samt konsultasjon (innsamling av bakgrunnsmateriell i undersøkelsesfaser ? bruk av ressurser) stimulere til drilling av ferdigheter.
Analyse:
Personlige publiseringsformer som for eksempel wiki, stimulerer de ønskelige kommunikasjonsmønstrene: deling, kollaborasjon, emergens, syndikering, dialog og kommentering.Begrepene som er hentet fra Hoems artikkel og kartlegger systemenes egenskaper og systemenes kommunikasjonsmønstre, og modellen brukes som grunnlag for analyse av tekniske løsninger designet for bruk av personlig publisering på web, kan også brukes som grunnlag for hvordan IKT kan bidra til å støtte opp undervisningen. Den er interessant i forhold til det sosiokulturelle læringssyn som peker på språket, artefakter og kommunikasjon som sentrale aspekter ved læring.De ønskelige, er ønskelige fordi de stimulerer til konstruksjon av kunnskap - individuelt eller i samarbeid, og i form av aktivitet knyttet til kontekst ? gjennom et konstruktivistisk og sosiokulturelt læringssyn.
De ønskelige kommunikasjonsformene stimulerer i større grad til læring fordi de gir mulighet for å arbeide med åpne problemstillinger av selvvalgt stoff. I slike læringsrom oppstår kunnskapen i selvregulerte læringsprosesser som motiverer eleven, bygger identitet og skaper mening. I slike læringsrom og ved bruk av slike kommunikasjonsmønstre som Wiki åpner for - hvor kontroll av produksjon og distribusjon (tilgang på informasjon) foregår kollektivt - utfordres den lærende av kollektivets kunnskaper ? ikke bare sin veileders eller klassens kunnskaper. Det skapes ny kunnskap - emergens.Overføring strider i sin natur i mot filosofien og ideologien bak personlige publiseringsformer som wiki og weblogger. (Hoem: 30) Denne formen har dype røtter i skolen hvor vi arbeider med lukkede problemstillinger, altså når svaret er gitt på forhånd.
Hvordan kan vi bruke Wiki i skolen?
En wiki stimulerer til bruk av språket, kanskje aller mest i forhold til lesing og skriving. Både Jean Piaget, Lev Vygotsky og John Dewey, var enige om at språk er et fundamentalt verktøy i læreprosessen, og at aktivitet fører til best form for læring.Felles for personlige publiseringsverktøy er at brukeren kan fokusere mer på innhold, enn på design og teknologi for å produsere gode tekstlige visuelle produkter. Ulempen ved dette i grunnskolen er at de fleste unge synes design og visuelle produkter i tekst er gøy. Design er også kommunikasjon ? kommunikasjon uten dialog. Design er en viktig del av det å skape seg identitet. En ide da kan være å bruke for eksempel samskrivingsverktøyet Writely (som er ute av drift i skrivende stund). Den fungerer som en wiki, og kan kobles opp mot weblogg, på den måten at man kan poste innholdet til sin weblogg. Dette vil fungere bra i forhold til å loggføre elevens arbeid, og i forhold til å registrere aktivitet (i kombinasjon med for eksempel RRS-koder og abonnement).En wiki artikkel kan derimot bidra til kommunikasjon via asynkron dialog, fordi den ofte har et diskusjonsforum (hvor innleggene kan diskuteres). Fordelen med asynkrone diskusjoner er ? som ved andre personlige publiseringsverktøy ? at de ikke trenger opphøre pga faktorer knyttet til tid og geografi. En annen fordel med publisering i en wiki, til forskjell fra andre personlige publiseringsverktøy er muligheten for å velge innstilling av rettigheter.
Spørsmål knyttet til elever og opphavsrett, gir deltakere mulighet til å velge innstillinger knyttet til behov for å beskytte produkter om ønskelig. Det er sikkert ikke ofte man vil trenge, eller vil bli stilt overfor situasjoner i undervisningssammenheng som kreveren slik reservasjon, men om man gjør det, er det desto viktigere at funksjonen er tilgjengelig slik at ikke unntaket, blir fritaket. Funksjonen, på tross av sin egnethet, strider egentlig i mot bakenforliggende intensjoner, med tanke på kommunikasjon og informasjonsflyt.
En naturlig innfallsvinkel for integrering av teknologi i undervisningen er at den innholdsmessige delen springer ut fra behov ? både for elevene og lærere. Vi snakker hele tiden om behov som samsvarer med de lange linjene, de som er forankret i hovedmål og planer. Noe annet er ikke hensiktsmessig. Refleksjon og diskusjon ? kommunikasjon ? er viktig for kvalitetssikring. Aktivitetene kan for eksempel organiseres slik at pedagogen legger de tematiske, metodiske og tidsmessige rammer, mens de lærende velger ut fra behov det de synes er verdifullt å vite noe om. For å få ideer til temaer som kan være på en wiki, kan man opprette en felles wiki med punkter over de forskjellige områdene innenfor tema. En annen måte å gå frem på, er at elevene søker på for eksempel wikipedia, etter noe de har lyst å arbeide med. Når de kommer til siden for sitt tema, for eksempel ØRE på wikipedia, så kan de lage en artikkel der med den ferdige teksten de har produsert i sitt læringsrom wikispace. Hvis de kommer til en side som allerede har en del informasjon, kan de ved å gå igjennom stoffet, å sjekke relevansen i kilder, utvide og fylle inn manglende informasjon. I skolen brukes Bruners spiralprinsipp, hvor man går fra det kjente til det ukjente og utvider sin horisont for hvert trinn. I så måte vil en wiki kunne være en grei dokumentasjon på vekst og utvikling ? med tanke på digital mappedokumentasjon.
Utfordringen - som IKT-pedaog ? føler jeg blir å synliggjøre behovet. Dette kan gjøres ved å fokusere på informasjons- og kommunikasjonsaspektene. En usynliggjøring vil bidra til at de teknologiske og praktiske barrierene som tradisjonelt har fått spille ut sine roller som flaskehalser i systemet, mister fokus.
I forhold til valg av metoder, vil jeg fortrinnsvis brukt indirekte metoder, som vektlegger det sosiale hvor realiseringen av intensjoner gjøres gjennom aktiviteter og hvor hva, hvordan når- og hvorfor spørsmål ikke er fullstendige på forhånd(Øzerk: 129). Både prosjekt og Storyline er eksempler på slike metoder. Valget av metoder knytter jeg til kommunikasjonsmønstrene som Hoem presenterer og i forhold til hva som er wiki?s potensial når det gjelder å bygge opp kollektiv viten gjennom sosiale aktiviteter som er forankret i kontekst. På den måten styres læringsprosessen mot det ønskede området nederst til høyre ? området som stimulerer kultur med mønstrene kollaborasjon, deling og emergens. (se Hoems kommunikasjonsmønstermodell). Direkte metoder ligger i øvre venstre område, hvor ferdigheter stimuleres ? og representerer de mønstre vi bruker mest i dag og hvor brukeren er konsument ikke produsent. Innovativt arbeid er motsetningen fordi fornyelse innebærer å skape ? altså produsere. Først når deling og kommunikasjon ligger til grunn kan vi ? i følge Hoem - oppnå emergens.
Refleksjon:
Målene for undervisningen er definerte i planer, og til høsten (2006) trer kunnskapsløftet inn med full tyngde. IKT skal da integreres i alle fag. Som om ikke det skulle være nok, så er et av fire hovedmål i Program for digital kompetanse at Norge innen 2008 skal være blant de fremste i verden når det gjelder utvikiling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning!
Spørsmålet: Hva er aktiviteter som bidrar til å sette de lærende i roller som aktive produsenter av informasjon gjennom kommunikasjon? ? er naturlig å stille seg i denne refleksjon. Historisk sett, så har den akademiske tradisjon alltid kunnet forberede sine elever mot en sikker fremtid. Nå råder usikkerheten, og for noen er det en litt skremmende situasjon. Strukturene skal falle, og pedagogikkens ryttere skal nå ri på teknologiens hester.
Når vi tar bort sikkerhet, sier David Warlick ? blogger, skolemann med 30 års erfaring og guru innen IKT i undervisning i USA, så har vi muligheter. Utfordringen blir å gripe mulighetene og skrive en ny historie. Det finnes mange modeller som beskriver kompetansen som kreves. David Warlick trekker inn etikken som et viktig aspekt i opplæringen og integreringen. Dette forklarer han ved å peke på at når informasjonsmiljøet har så stor innflytelse og makt, og når vi skal forberede elevene på et miljø vi vet vi ikke kjenner, så blir spørsmålet ikke bare hvilke aktiviteter, men også hvordan skal vi gjøre det?
Warlick sier at å integrere IKT i undervisningen innebærer å slutte å integrere teknologien. Med dette mener han at vi komme forbi stadiet hvor vi priser oss lykkelig med motivasjonsfaktorer som for eksempel fordeler med redigering osv. Vi må ikke bare se på hva de teknologiske forandringene har ført til, men også på hvordan informasjons- og kommunikasjonsmiljøet har forandret seg. Han mener vi må redefinere hva det vil si å være digitalt kompetente.
Jon Hoem definerer begrepet digital kompetanse i sin artikkel Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre. Han peker på at digital kompetanse handler om å kunne motta, håndtere, integrere, evaluere og skape informasjon. (Hoem 2005: 5)Skriving i et digitalt perspektiv, utvides til å kunne utrykke ideer, og det at man må kunne bruke kommunikasjon som et verktøy for å nå mål. På samme måte som vi lærer elevene å skrive må de kunne kommunisere med video, lyd, animasjon, bilder etc. De må kunne undersøke informasjonen, lese den, forstå den i forhold til hva de skal bruke den til, for å nå mål, stille spørsmål, og løse problemer. Det er ikke nok lenger å kunne skrive gode avsnitt og å kunne bygge en tekst omkring et innhold. Innholdet skal sanses ? ved bruk av sammensatte tekster.
David Warlick bruker markedsplass som metafor på fremtiden, og stiller oss spørsmålet: Hva ønsker vi å finne i bodene? Svarene vi kommer opp med, representerer de lange linjene, verdier vi ønsker å ta vare på, målene for undervisningen. Her kommer etikken inn, her kommer visjonene inn ? der vi ønsker å nå. Derfor er etikken viktig. Den er vårt ankerfeste i forhold til å sikre våre barn kompetansen til å møte komplekse valg i en usikker fremtid. Derfor må vi lære dem etikk som en grunnleggende ferdigheter ? grunnlag for livslang læring.
Oppsummering:
Jean Piaget?s læringssyn med fokus på konstruktivismen (individuelle kunnskapskonstruksjon), samt Vygotsky og Dewey?s læringssyn (med det kulturelle aspektet og fokus på kollaborasjonen) er de læringsteorier som knyttes til personlige publiseringsverktøyer - som her wiki. De bæres av begreper som: språk, aktivitet, artefakter, kultur og kommunikasjon, som også er beskrivende for applikasjonen wiki.
Valg av metoder og aktiviteter påvirker og stimulerer de ønskelige kommunikasjonsmønstre i forhold til sentrale mål og visjoner om innovasjon i skolen. Wiki kan bidra til at vi sprenger grenser, høster ny lærdom og gir samarbeid en ny dimensjon. Det innebærer for øvrig at vi i tillegg til å fokusere på verdien av innhold, parallelt jobber med kulturen ? det sosiale og etikken slik at vi får et godt grunnlag for livslang læring. Kollektiv kunnskap ? menneskelig kapital - er en god investering og ruster oss alle for en usikker fremtid.
Kilder:
David Warlick: http://davidwarlick.com/wiki-warlick/index.php?title=Educator%27s_Guide_to_Blogging
Hoem Jon: Dramaturgi i distribuert læring: Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre, april 2005
Screencast: http://weblog.infoworld.com/udell/gems/umlaut.html
Teachinghacks.com: http://www.teachinghacks.com/wiki/index.php?title=Wikis
Øzerk Z. Kamil: Opplæringsteori og læreplanforståelse ? en lærebok i pedagogikk. Opplanske bokforlag 1999
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar